Pengeinnsats

1. Økonomisk tap

Utgangspunktet for erstatning av forsørgertap er i Rt. 1998 s. 639 angitt som

"Den forsørgede har krav på erstatning av sitt fulle forsørgertap slik at vedkommende kan opprettholde sin tilvante levestandard så langt denne er resultatet av avdødes forsørging, se Rt-1950-573."

Dommen fastsetter metodene for erstatningsberegningen.

Det sondres mellom økonomisk tap(pengeinnsats) og omsorgstap.

Avdødes bidrag med arbeid i hjemmet, herunder omsorg for barn, erstattes som omsorgstap. Se nærmere om omsorgstap.

Pengeinnsats erstattes som differansen mellom avdødes og gjenlevendes inntekter uten og med dødsfallet.

Det gjøres fradrag for skatt på inntektene, slik at det er nettotapet som erstattes.

Nettotapet justeres for faste utgifter. Det gjøres fradrag for det forbruket som avdøde ville ha hatt, - avdødes særforbruk.

Tapet deles i påført tap og fremtidig tap. Skillet er den valgte oppgjørsdatoen.

Påført nettotap for hvert år tillegges renter.

Fremtidig tap diskonteres til oppgjørsåret med valgt diskonto.

Som standard er diskontoen 2,5 %.

Fremtidig tap tillegges skatteulempe. Skatteulempen regnes samlet for pengeinnsats og omsorgstap. Se nærmere skatteulempe.

Forsørgertapet beregnes først samlet, og som deretter fordeles på de etterlatte. I Rt. 1998 s. 639 ble 2/3 fordelt til gjenlevende ektefelle og 1/3 til barnet.

Det gjøres skjønnsmessig fradrag i erstatningen for utbetalte forsikringer. Forsørgertapet beregnes først uavhengig av forsikringsytelsene, og at det eventuelt deretter gjøres et skjønnsmessig fradrag.

2. Tapsperioden

Om tapsperioden heter det i HR-2011-01805-A

Av ordlyden i § 3-4 følger det at det også skal legges vekt på den etterlattes mulighet til selvforsørgelse. Dette henger sammen med lovgivernes forutsetning om at voksne friske mennesker er i stand til å forsørge seg selv, jf. Innstilling fra Erstatningslovkomitéen 1971 side 58 og NOU 1994:20 Personskadeserstatning side 55. På denne bakgrunn bygger praksis på at det vanligvis skal være en omstillingsperiode hvor etterlatte får dekket sitt fulle forsørgertap, mens det etter periodens utløp forutsettes at etterlatte er selvforsørget, jf. NOU 1994:20 side 56. Som nevnt satte Pasientskadenemnda denne omstillingsperioden - eller tapsperioden - til fem og et halvt år for A. Periodens lengde ble opprettholdt av tingretten og lagmannsretten, og er ikke anket inn for Høyesterett. Jeg har derfor ikke foranledning til å gå nærmere inn på hvorvidt fem og et halvt år var en tilstrekkelig omstillingsperiode for A.

Rt. 1998 s. 639 satte tapsperioden for økonomisk tap, både til gjenlevende ektefelle og barnet, til barnet fylte 19 år.

3. Tema

Det angis om skadelidte har krav på finnmarksfradrag eller skattebegrensning.

Personinntektsdelen behandles som både erstatnings- og skatterelevant. Alminnelig inntekt kun som skatterelevant.

Faste utgifter

Både renter og avdrag på boliglån behandles som faste utgifter.

Avdødes særforbruk

Avdødes særforbruk beregnes av ektefellers samlede disponible inntekt uten dødsfallet. I Rt. 1998 s. 639 var partene enige om 35%.

HR-2011-01805-A satte særforbruket til 65% fordi kapitaloppbygging i form av sparing ikke kunne anses som forsørgelse.

Posten legges til et enkelt år, eller flere år fremover.

"Endre fremover" gir mulighet for prosentvis årlig endring av beløpet.