Alderspensjon
1. Beregningen
Pensjonstap beregnes fra og med pensjonsåret til levealder.
Beregningen kan startes med å gå til pensjonsåret. Der settes antatt inntekts- og pensjonsforhold med og uten skaden.
Mangler positive opplysninger om pensjonsforhold, kan det med "Pensjon" åpnes hjelpeberegning for et overslag over størrelsen på pensjonen. Resultatet kan settes direkte inn i hovedberegningen.
2. Pensjon uten skaden
Folketrygdens alderspensjon er alltid et vesentlig bidrag til samlet pensjon. I tillegg til folketrygd er det spørsmål om skadelidte uten skaden vil få innskuddspensjon, offentlig tjenestepensjon eller ytelsesbasert pensjon.
2.1. Folketrygd
Inntektsgrunnlaget settes slik at inntekten relativt sett er representativ for opptjeningsårene.
Trygdetid settes som yrkesaktive år til pensjonsalder.
Garantipensjonen, minste alderspensjonsytelse, har ordinær sats og høy sats. Høy sats gjelder i utgangspunket for enslige.
Årlige pensjon fra folketrygden beregnes ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet. Delingstallet uttrykker i hovedsak årskullets forventede gjenstående levealder på uttakstidspunktet. Delingstallet beregnes automatisk av programmet.
Årskull før 1954 beregnes etter gammel pensjon. Årskullene 1954-1962 beregnes som kombinasjon av gammel pensjon og pensjonsreformen. Senere årskull helt etter pensjonsreformen. Programmet anvender den fødselsdatoen som er angitt for skadelidte.
2.2. Innskuddspensjon
Innskuddspensjon er den vanligste pensjonsformen, utenom i det offentlige.
Innskuddspensjon kommer i tillegg til folketrygd. I programmet kan den bare legges til folketrygden, ikke som tillegg til offentlig tjenestepensjon eller ytelsespensjon.
Det er arbeidsgiver som betaler for til pensjonsordningen. Innskuddsgrenser er fastsatt i forskrift til innskuddspensjonsloven av 2000. Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opp til 12 G. De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.
Historisk avkastning varierer mye mellom foretakene som tilbyr ordningen. Den varierer også med valgt risikoprofil på investeringen.
Utbetaling beskattes som ordinær pensjonsinntekt.
2.3. Offentlig tjenestepensjon
Pensjonsbeholdningen blir årlig tilført 5,7 prosent av lønnen for inntekt mellom 0–12 G og 18,1 prosent av lønnen for inntekt mellom 7,1–12 G. I tillegg til at pensjonsbeholdningen blir tilført nytt tilskudd årlig, blir den totale pensjonsbeholdningen regulert med økningen i folketrygdens grunnbeløp - G pr. 1. mai hvert år.
Full pensjon forutsetter minst 30 års opptjening.
Pensjonen samordnes med ytelser fra folketrygden.
2.4. Ytelsesbasert pensjon
Ytelsesbasert pensjon er et tilskudd til folketrygd. Sammen skal dette beløpet utgjøre en viss prosentsats av sluttlønn, – som regel 66 prosent.
Full pensjon forutsetter minst 30 års opptjening.
Foretakspensjonsloven § 5-7 setter samlet grense for pensjonen sammen med folketrygd til 12 G. I lønnsintervallet mellom 6 G og 12 G er det en grense på 70 prosent.
3. Pensjon med skaden
I praksis vil uføretrygd med skaden gi kunne gi en pekepinn om alderspensjonen. Dette gjelder ikke hvis skadelidte har innskuddspensjon eller ytelsespensjon uten uføredekning. Innskuddspensjon må da beregnes i tillegg til uføretrygd.
Opplysninger til å anslå antatt pensjon med skaden finnes på Norsk Pensjon og NAV.
4. Sett inn pensjonen
Beregnet pensjon settes inn i hovedberegningen fra og med pensjonsåret, til og med levealder.
Det velges mellom uten og med skaden.
Pensjonstype velges i nedtrekklisten som kun folketrygd, altenativt folketrygd med tillegg av innskuddspensjon, offentlig tjenestepensjon eller ytelsesbasert pensjon.