Søk

Arbeidsrett

Programmet tar ikke sikte på å utmåle erstatning etter rimelighetsvurderingen det gis anvisning på i Arbeidsmiljøloven § 15-12. Lønnstap og eventuelt varig fremtidig ervervstap erstattes imidlertid fullt ut og beregnes i programmet. Skade etter mobbing og trakasering beregnes etter de alminnelige regler.

Lønnstap

Lønnstap. Rt-2005 s.518 Lønnskrav skal som utgangspunkt dekkes fullt ut. Det gjøres normalt ikke fradrag for inntekt av annet arbeid medmidre arbeidstakereren kommer i en fast ordnet arbeidssituasjon i en stor del av tiden han er ute av opprinnelig stilling. I såfall gjøres fradrag krone for krone. Det gjøres ikke fradrag for dagpenger.

Gulating lagmannsrett 20.12.2006 tilkjente oppreisningserstatning og erstatning for lidt og fremtidig inntektstap grunnet usaklig oppsigelse.

Mobbing - Trakasering

Beregningen er tilsvarende som etter Skadeserstatningsloven 1969 nr. 26, kap 3 , eventuelt Lov om Yrkesskadeforsikring 1989 og - Krp. Reg. Res. 21.12.1990.

Mobbing Rt. 1997 side 786 Falken Redningskorps Arbeidsgiver ble ansvarlig for mobbing og trakasering på arbeidsplassen. I medhold av skadeserstatningsloven § 2-1. var arbeidsgiveren på objektivt grunnlag ansvarlig for skade som var påført en arbeidstaker ved mobbing fra andre arbeidstakere. Tre dommere ga sin begrunnelse et mer generelt preg, mens to dommere bare ville gi erstatning på grunn av de spesielle forhold i saken.

I avgjørelsen Rt. 2004 s. 1844 fikk arbeidsgiver ikke ansvar. Arbeidstakeren påsto at mobbing på arbeidsplassen hadde gjort ham depressiv med 100% uførhet som resultat. Saken gjaldt spørsmålet om arbeidsgiver var erstatningsansvarlig etter arbeidsgiveransvaret, jf skadeserstatningsloven §2-1. Høyesterett fant etter en konkret bevisvurdering at det ikke var grunnlag for å konstatere erstatningsbetingende uaktsomhet hos arbeidsgiver.

Agder Lagmannsretts dom 23.12.2002 Endringsoppsigelse førte til psykisk skade på arbeidstager. Ikke ansett som yrkesskade i.f.t Rikstrygdeverket. If Skadeforsikring, som var arbeidsgiver, ble ansvarlig for erstatning etter Skadeserstatningsloven. psykisk skade voldt ved « fristilling » i forbindelse med nedbemanning i arbeidslivet. Etter felles behandling av søksmål mot staten ved Rikstrygdeverket og anke over tingrettens dom i saken mot arbeidsgiveren, frifant lagmannsretten staten for kravet om yrkesskadeserstatning. Uttalt at psykisk påkjenning som følge av å miste arbeidet falt utenfor yrkesskadebegrepet i folketrygdloven §13-3. I motsetning til tingretten fant imidlertid lagmannsretten at arbeidsgiveren - et forsikringsselskap - var erstatningsansvarlig etter reglene om arbeidsgiveransvar (skadeserstatningsloven §2-1) for måten nedbemanningsprosessen ble gjennomført på. Lagt vekt på at det i realiteten dreide seg om en endringsoppsigelse, og at saksbehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven var tilsidesatt. Det var tilstrekkelig årsakssammenheng mellom arbeidsgiverens forhold og den psykiske skade arbeidstakeren var påført.