Skifte

Pengeinnsats

Bortfall av forsørgerens inntekter

1. Økonomisk tap

Utgangspunktet for erstatning av forsørgertap er i Rt. 1998 s. 639 angitt som

"Den forsørgede har krav på erstatning av sitt fulle forsørgertap slik at vedkommende kan opprettholde sin tilvante levestandard så langt denne er resultatet av avdødes forsørging, se Rt-1950-573."

Dommen fastsetter metodene for erstatningsberegningen.

Det sondres mellom økonomisk tap(pengeinnsats) og omsorgstap.

Avdødes bidrag med arbeid i hjemmet, herunder omsorg for barn, erstattes som omsorgstap. Se nærmere om omsorgstap.

Pengeinnsats erstattes som differansen mellom avdødes og gjenlevendes inntekter uten og med dødsfallet.

Det gjøres fradrag for skatt på inntektene, slik at det er nettotapet som erstattes.

Nettotapet justeres for faste utgifter. Det gjøres fradrag for det forbruket som avdøde ville ha hatt, - avdødes særforbruk.

Tapet deles i påført tap og fremtidig tap. Skillet er den valgte oppgjørsdatoen.

Påført nettotap for hvert år tillegges renter.

Fremtidig tap diskonteres til oppgjørsåret med valgt diskonto.

Som standard er diskontoen 2,5 %.

Fremtidig tap tillegges skatteulempe. Skatteulempen regnes samlet for pengeinnsats og omsorgstap. Se nærmere skatteulempe.

Forsørgertapet beregnes først samlet, og som deretter fordeles på de etterlatte. I Rt. 1998 s. 639 ble 2/3 fordelt til gjenlevende ektefelle og 1/3 til barnet.

Det gjøres skjønnsmessig fradrag i erstatningen for utbetalte forsikringer. Forsørgertapet beregnes først uavhengig av forsikringsytelsene, og at det eventuelt deretter gjøres et skjønnsmessig fradrag.

2. Tapsperioden

Det forutsettes at etterlatte har omstillings- og tapsbegrensningsplikt, og at etterlatte etter hvert skal forsørge seg selv. Derfor avgrenses tapsperioden. Dersom avdøde forsørget barn, fastsettes tapsperioden normalt til yngste barnet fyller 19 år.

Om tapsperioden heter det i HR-2011-01805-A

Av ordlyden i § 3-4 følger det at det også skal legges vekt på den etterlattes mulighet til selvforsørgelse. Dette henger sammen med lovgivernes forutsetning om at voksne friske mennesker er i stand til å forsørge seg selv, jf. Innstilling fra Erstatningslovkomitéen 1971 side 58 og NOU 1994:20 Personskadeserstatning side 55. På denne bakgrunn bygger praksis på at det vanligvis skal være en omstillingsperiode hvor etterlatte får dekket sitt fulle forsørgertap, mens det etter periodens utløp forutsettes at etterlatte er selvforsørget, jf. NOU 1994:20 side 56. Som nevnt satte Pasientskadenemnda denne omstillingsperioden - eller tapsperioden - til fem og et halvt år for A. Periodens lengde ble opprettholdt av tingretten og lagmannsretten, og er ikke anket inn for Høyesterett. Jeg har derfor ikke foranledning til å gå nærmere inn på hvorvidt fem og et halvt år var en tilstrekkelig omstillingsperiode for A.

Rt. 1998 s. 639 satte tapsperioden for økonomisk tap, både til gjenlevende ektefelle og barnet, til barnet fylte 19 år.

3. Tema

Inntekter og utgifter behandles skattemessig tilsvarene som Skatteetatens temaer. Også etatens "poster", som ble brukt tidligere, kan settes inn i beregningen.

Det angis om skadelidte har krav på finnmarksfradrag eller skattebegrensning.

Personinntektsdelen behandles som både erstatnings- og skatterelevant. Alminnelig inntekt kun som skatterelevant.

Posten legges til et enkelt år, eller flere år fremover.

"Endre fremover" gir mulighet for prosentvis årlig endring av beløpet.

4. Avdødes særforbruk

Avdødes særforbruk er den delen av inntektene som avdøde brukte på seg selv. Dette vil beløpet vil variere fra person til person og skal fastsettes etter en individuell vurdering. Dersom avdøde ikke hadde barn fastsettes normalt avdødes særforbruk til 50 %. Hadde avdøde barn reduseres særforbruket, vanligvis til 33 %.

Avdødes særforbruk beregnes av ektefellers samlede disponible inntekt uten dødsfallet. I Rt. 1998 s. 639 var partene enige om 35%.

HR-2011-01805-A satte særforbruket til 65% fordi kapitaloppbygging i form av sparing ikke kunne anses som forsørgelse.

5. Faste utgifter

Med faste utgifter regnes de utgifter som er uavhengig antallet familiemedlemmer.

Eksempler på faste utgifter er husleie, boliglån, billån, utgifter til strøm, kommunale utgifter, fellesutgifter til bolig/bil, fasttelefoni, TV, internett, avis og forsikring på bil/hus. Andre utgifter som knytter seg til alle medlemmene i husstanden kan tas med.

6. Pensjoner

Gjenlevendepensjon og omstillingsstønad

Gjenlevendepensjon gjelder hvis dødsfallet skjedde før desember 2023.

Deretter gjelder omstillingsstønad. Full omstillingsstønad er 2,25 G. Den reduseres med 45 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet, folketrygdloven § 17-9..

Beløpet føres under tema "Arbeid, trygd og pensjon", "Pensjon og trygd" og som "Omstillingsstønad".

Barnepensjon

Fra 1. januar 2024 gis barnepensjon til barn under 20 år som har mistet en eller begge foreldrene.

Årlig sats til hvert barn er 1 G, men 2,25 G hvis begge foreldre er døde, folketrygdloven § 18-5..

Er barnet under 17 år beskattes barnepensjonen som kapitalinntekt. Beløpet føres under tema "Arbeid, trygd og pensjon", "Pensjon og trygd" og som "Barnepensjon under 17 år".

Er barnet over 17 er det vanlig beskatning. Beløpet føres under tema "Arbeid, trygd og pensjon", "Pensjon og trygd" og som "Barnepensjon over 17 år".


Ejus.no
Tlf. 99 74 39 66          
E-post
Forhandler
GN Person§kade
Tlf. 97 74 56 20 E-post