Menerstatning

Tap av personlig livsutfoldelse

1. Bruk av programmet

2. Prinsipper

7. Sentrale avgjørelser

1. Bruk av programmet

Registrering av skadeinvaliditet, inngangsinvaliditet og varighet.

Menerstatning er økonomisk kompensasjon som kan gis til en person som har blitt utsatt for en personskade som gir varige og alvorlige helseplager eller funksjonshemming og som vil påvirke livet hans eller hennes på lang sikt, som for eksempel tap av syn, hørsel, lemmer eller funksjonalitet.

Menerstatningen dekker tap av personlig livsutfoldelse, skadeserstatningloven § 3-2 .

Utmålingen skjer med utgangspunkt i medisinsk invaliditetsgrad fastsatt etter
forskrift om menerstatning ved yrkesskade .

Ved pasientskader gjelder forskrift om menerstatning ved pasientskader. Tabellverket i denne forskriften er basert på yrkesskadeforskriften med særlig regulering når det gjelder fordøyelse, kjønnsorganer, urinrør, hjerte, smerter og cerebral parese.

Beregningen etter yrkesskadeforskriften tillegges en tredjedel og man får "Sammenligningsbeløpet", Rt 1977 s. 782, Pallasdommen.

Ved pasientskader gjøres ikke påslag på beløpet som følger av pasientskadeforskriften. Det gjøres avrunding nedover med to desimaler, ikke brøk.

Minst 15 % må være skaderelatert invaliditet.

Erstatningen fastsettes etter skadelidtes alder ved skaden, og grunnbeløpet i folketrygden på oppgjørstidspunktet.

Årlige oppdateringer av sentrale variable er gunnbeløpet G i mai/juni og restlevealder fra
Statistisk sentralbyrå i mars.

Ved skader som faller inn under dekningsområdet til lov om yrkesskadeforsikring utmåles menerstatningen etter egen forskrift kapittel 4.

2. Prinsipper

2.1. Differanseprinsippet

Hovedregelen er at menerstatningen fastsettes som differansen mellom samlet invaliditet etter skaden og inngangsinvaliditet, men minst skaderelatert invaliditet, HR-2015-01362-A. Det er uttalt i avsnitt 53:

"Gjensidige har for øvrig akseptert at differanseprinsippet kommer til anvendelse dersom inngangsskaden har gitt rett til menerstatning og også dersom det samme organet skades på nytt. Det er etter mitt syn vanskelig å se hvorfor det er grunn til å foreta et slikt skille, når det uansett er tale om å kompensere skadelidte for den reduserte livsutfoldelse den siste skaden har medført."

Differanseprinsippet gir høyere menerstatning til skadelidte som har inngangsinvaliditet.

2.2. Separasjonsprinsippet

Ved pasientskader gjelder separasjonsprinsippet. Den medisinske invaliditeten som pasientskaden gir, fastsettes uavhengig av andre skader eller sykdommer. Det følger av
forskrift om menerstatning ved pasientskade § 5.

Dersom en pasientskade forverrer en tidligere skade eller sykdom i samme kroppsdel eller samme organ, skal invaliditeten fastsettes til differansen mellom den nye totale invaliditetsgraden og den invaliditetsgraden som følger av den tidligere skaden eller sykdommen.

3. Faktorer

Menerstatningen dekker perioden fra skadetidspunktet til forventet levealder.

Erstatningen beregnes fra den skadedato som er satt under "Skadelidt".

Stopptidspunket avhenger av kjønn. Statistisk levealder er høyere for kvinner enn for menn.

Med "Faktor SSB" menes kapitalisering i periode med Statistisk sentralbyrås siste tabell for forventet gjenstående levetid på skadetidspunktet.

Som standard er kapitaliseringsrenten 2,5 %. Forskrift om kapitaliseringsrente.

Kapitaliseringsfaktoren fremkommer med ligningen ((1-(1+r)^-n)/r) ^. (1+r), hvor n er gjenstående levetid på skadetidspunktet og r er kapitaliseringsrenten(normalt 2,5 % dividert på 100).

Eksempel:

Skadelidte er mann som ble skadet da han var 40 år gammel. Skadeinvaliditet er 25 %. Før skaden hadde han en inngangsinvaliditet på 10 %. Samlet blir invaliditesgraden 35 %.

Forskriften sier at invaliditesgrad på 35 – 44 % gir 18 % av grunnbeløpet. Med grunnbeløp på 111 477 ved oppgjør, blir årlig beløp 20 065,86. Tillagt 1/3 gir dette årlig 26 754,48.

Tabellen fra Statistisk sentralbyrå sier at restlevealder for en 40 årig mann er 42,55 år. Kapitaliseringsrente på 2,5 % gir da en kapitaliseringsfaktor på 26,66217140183193.

Årlig beløp 26 754,48 multiplisert med kapitaliseringsfaktor gir menerstaning på 713 333.

Ved pasientskade blir derimot menerstatningen redusert til 67 % 475 555 fordi årlig beløp, som følge av separasjonsprinsippet, da utgjør 17 846,32.

Ved skade etter lov om yrkesskadeforsikring reduseres menerstatningen til 17 % 122 625.

Personskade

Pasientskade

Yrkessskade

4. Varighet

Loven gir erstatning for varig og betydelig skade. I Rt. 2003 s. 841 fant høyesterett at lovens ordlyd ikke gir grunnlag for at varig utelukkende betyr livsvarig. For at skaden skal anses som varig, antas at den vil vare i minst ti år. Det kan velges annen periode enn livsvarig.

Det er aktuelt ved tidsbegrenset skade, Rt. 2003 s. 841, og Rt. 2003 s. 1358, Psykolog-dommen.

Ved pasientskader gjelder at hvis det er meldt erstatningskrav til NPE, men pasienten dør før menerstatningen er utbetalt, skal menerstatningen fastsettes til summen av årlig menerstatning fra skadevirkningstidspunktet frem til dødsfallet.

5. Avrunding

Sammenligningsbeløpet kan avrundes.

Rt 1985 s.46 Danselærer-dommen. Sammenligningsbeløpet ble avrundet skjønnsmessig noe oppover.

Rt 1991 s. 697.Sammenligningsbeløpet ble avrundet oppover med nær 43 %.

Rt 1999 s. 887.Sammenligningsbeløpet ble avrundet oppover med i underkant av 15 %.

Rt 2000 s. 441, Kåsa-dommen. Ikke grunnlag for vesentlig avrunding av sammenligningsbeløpet.

HR-2015-01362-A. Fastsatte menerstatningen til på kronen sammenligningsbeløpet.

HR-2022-1820-A. Sammenligningsbeløpet på 432 523 kroner ble avrundet til 450 000.

6. Hjelpeberegninger

Programmet har hjelpeberegninger.

Yrkesskadefradrag - Reduseringsmetoden

6.1. Yrkesskadefradrag

Ved yrkesskade, som også kan beregnes etter reglene i skadeserstatningsloven, - flere ansvarsgrunnlag, gjøres det fradrag for menerstatningen som utbetales fra NAV.