Ny barneerstatning

Skadevirkningstidspunkt fra 1. mars 2018

1. Inntektstap og hjemmearbeidserstatning

Nye regler for erstatning til barn er satt i kraft 1. mars 2018.

Reglene gjelder der skadelidte ikke var fylt 19 år på skadevirkningstidspunktet. Har hendelsen funnet sted før ikrafttredelsen av loven gjelder gammel modell.

Inntektstap og hjemmearbeidserstatning er standardisert. Det gjelder både påførte og fremtidige tap.

Menerstatning, erstatning for utgifter, skatteulempe på fremtidige utgifter samt oppreisning behandles etter de alminnelige regler.

Lovtekst er skadeserstatningsloven § 3-2 a.

Tabeller er fastsatt i forskrift.

Forarbeider er Prop. 110 L (2014-2015) og NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning .

Alternativer for beregningen

2. Standardberegning

Som hovedregel fastsettes erstatningen det året skadelidte fyller 21 år.

2.1. Inntektstap

Erstatningen for inntektstap fastsettes i to faser.

Første fase omfatter tap frem til og med det året skadelidte fyller 21 år (overgangserstatning).

Andre fase skal dekke inntektstapet fra og med det året som skadelidte fyller 22 år og starter der første fase slutter. Erstatningen er 50,8 G, men 51,8 G hvis oppgjør skjer senere. G er folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

Reglene er ikke tvingende, slik at partene kan avtale andre tidspunkter for oppgjør, og annen erstatning.

Erstatningen kan fastsettes tidligere, dersom det er åpenbart at den skadelidte er 100 prosent varig ervervsufør.

Ved tidlige oppgjør aldersjusteres (neddiskonteres) erstatningen.

Hadde den skadelidte de siste to årene før skadevirkningstidspunktet en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på 5 G eller mer, kan erstatningen forhøyes.

2.2. Uføretrygd

Erstatningsbeløpene inneholder i utgangspunktet fradrag for uføretrygd.

Har skadelidte så lave uføregrader at de ikke oppfyller vilkårene for å motta uføretrygd, jfr.
folketrygdloven § 12-7, beregnes erstatningen uten trygdefradrag.

Ordinær grense for å motta uføretrygd er at inntektsevnen er nedsatt med minst 50%. Grensen er 40% hvis skadelidte mottar arbeidsavklaringspenger, og 30% ved yrkesskade, § 12-17.

2.3. Hjemmearbeid

Erstatning for varig tap av evnen til å gjøre hjemmearbeid fastsettes etter evnen til å gjøre tyngre eller lettere gjøremål.

Tyngre gjøremål

Som eksempel på tyngre gjøremål nevner proposisjonen tyngre vedlikehold av bolig (herunder fritidsbolig), snømåking, dekkskift og tyngre hagearbeid, samt tyngre rengjøring som (periodisk) vask av tak og vegger og vask av vinduer ved hjelp av stige mv.

Lettere gjøremål

Erstatning for tapt evne til lettere gjøremål forutsetter tap av hele eller en vesentlig del av evnen til tyngre hjemmearbeid og i tillegg tap av en vesentlig del av evnen til å utføre lettere gjøremål. Lettere husarbeid er eksempelvis matlaging, løpende renhold, rydding, innkjøp og andre lettere huslige gjøremål.

2.4. Medisinsk invaliditet

Erstatning etter første del i tofasemodellen, inntektstap til 21 år, er betinget av at den skadelidte er påført en medisinsk invaliditet på ti prosent eller mer.

Erstatning etter valgfrihetsmodellen beregnes med basis i medisinsk invaliditet.

2.5. Ervervsuførhet

Erstatningen reduseres forholdsmessig ved lavere uføregrader enn 100 prosent.

Proposisjonen gir uttrykk for at den ervervsmessige uførhetsgraden fastsettes etter prinsippet "Økonomisk uførhet" slik begrepet er anvendt i NOU 2011: 16, punkt 6.5.4.3 . Det er begrunnet med at reglene bygger på et fiksert årlig inntektsnivå uten skaden på 6 G.

Som eksempel er nevnt at skadelidte som ved oppgjør har en inntekt på 5 G i halv stilling skal anses som 17% ervervsufør, og ikke 50%. Eksempelet forutsetter også avrunding til nærmeste hele prosenttall.

I Prop. 110 L (2014-2015) er det uttalt:

I et slikt tilfelle kan det spørres om den ervervsmessige uførhetsgraden skal fastsettes til 17 prosent (forholdsmessig differanse mellom 6 G og 5 G) eller til 50 prosent (reduksjonen i stillingsprosent). I likhet med utvalget legger departementet til grunn at fastsettelsen må ta utgangspunkt i den førstnevnte innfallsvinkelen. Dette samsvarer med det alminnelige utgangspunktet om at den ervervsmessige uførhetsgraden fastsettes ut fra differansen mellom den skadelidtes inntekt med og uten skaden.

Ligningen blir derfor:
Ervervsuførhet = (1 - inntekt med skaden/6G) x 100 %.

"Ervervsuførhet" under "Hjelpeberegning" åpner hjelpeberegning for ervervsuførheten.
Hjelpeberegningen sammenligner inntekt med skaden med en inntekt uten skaden på 6 G.

Med "Bruk" settes prosentsatsen i beregningen.

3. Valgfrihet

Ved varig medisinsk invaliditet på minst 10 %, til og med 25 %, kan den skadelidte, som alternativ, kreve erstatningen fastsatt etter den medisinske invaliditeten.